Da det skjedde.

Vi har vokst opp sammen, gikk i samme klasse da vi var små, gikk på KTH samtidig og startet det selskapet som vi fremdeles eier sammen - Intelliplan.

Det viste seg at studiene på KTH etter noen år ikke ble tilstrekkelig stimulerende for oss. Ikke sammenlignet med de utfordringene som lokket på den andre siden av Valhallavägen. Vi fikk en forespørsel fra et nystartet bemanningsselskap om vi kunne bygge et system for dem. De hadde lett og lett uten å finne noe. Dette var på slutten av 90-tallet og bemanningsbransjen i Sverige var i sin spede begynnelse.

Markedsundersøkelser? Selvfølgelig. Vi slo opp på kategorien ”Bemanningsselskaper” i gule sider. På den tiden var det en tykk katalog. Utvalget besto i å velge ut de 40 virksomhetene med størst annonser. Deretter programmerte vi faksen med deres faksnummer og sendte avgårde en melding. Den lød omtrentlig slik: Vi utvikler et helt nytt system for bemanningsbransjen.Vil dere være med og påvirke utviklingen slik at systemet passer til dere?” Under spørsmålet var det to avkryssingsbokser: ”Ja” och ”Nej” Og vårt faksnummer.

Peter, husker du den eldre damen som ringte oss nesten umiddelbart etter at vi sendte faksen?
Ja, ja, hun som var så opprørt og irritert og sa:
”Jeg vil ikke ha sånt søppel sendt til meg!”.
Ja, akkurat. Og i bakgrunnen hørte vi papir som demonstrativt ble revet i stykker. Vi opplevde det ikke akkurat som noen god start.
Hahaha, nei det var en tung samtale…

De neste dagene begynte faksen å gi lyd fra seg, og vi ventet nervøst på resultatet. Cirka halvparten av selskapene som ble spurt fakset tilbake med kryss i ”ja”-boksen. Vi ante at vi var på sporet av noe.

Å være på sporet av noe og det å vite hva det er snakk om, det er jo to vidt forskjellige ting. Så vi ba en håndfull selskaper med virksomhet innenfor litt forskjellige områder om å få komme ut og se hvordan de jobbet. Hvordan skulle vi ellers kunne forstå hvilken støtte de trengte? Kraftig forenklet satt vi ute hos selskapene på dagtid og så kodet vi oss gjennom nettene. Sov gjorde vi i helgene.

I begynnelsen visste vi heller ikke hvordan vi skulle ta betalt for produktet vårt. Det føltes riktig å bare ta betalt for det som faktisk ble brukt. På den tiden var forretningsmodellen å ta betalt pr. bruker og måned helt ny. Og derfor veldig uvanlig. Det er klart det fantes kunder som heller ville kjøpe systemet, men i det store og det hele godtok kundene vår argumentasjon. Det viste seg å være en vinnende forretningsmodell.

Nå fantes det altså ganske mange personer der ute som brukte vårt system, hele dagen. Det var stort! Kundene var veldig godt fornøyd med Intelliplan fordi de oppnådde en så enorm forbedring i virksomheten sin. (Og da er vi ennå ikke i nærheten av det Intelliplan er i dag.) Fra tid til annen hendte det at en bruker ringte og sa ”Jeg har ingen spørsmål eller problemer, men jeg ville bare ringe og si at det fungerer veldig bra!”. En herlig følelse som ga oss drivstoff til å fortsette utviklingen.

Intelliplan ble til gjennom innovasjon og entreprenørskap og gjennom utvikling i meget nær samarbeid med kundene. Vi arbeider fortsatt på denne måten. Når vi skriver dette arbeider vi, sammen med kundene våre, med å utvikle et nytt Intelliplan for fremtidens behov. På sikt vil det erstatte det nåværende Intelliplan. Alt for at vi på en enda bedre måte skal kunne hjelpe deg og de andre kundene våre med å lykkes.

Som du ser, fortsetter samtalen med kundene våre. Det er vi stolte av.



Peter & Patrik

Gründere og stolte intelliplan'ere..

Jeg vil vite mer.TA MEG TIL FREMTIDEN!